Ildvann – Utsmykkingsprosjekt for Trønderhallen, Levanger.
Verktittel:
“Ildvann”
Materiale:
Laser, vann, optikk, elektronikk og programmering. Aluminium ramme, luftett kammer og pulverlakkert deksel av Ula-Jern, Trondheim.
Idé og bakgrunn:
Oppgaven var å lage en installasjon i svømmehall. Jeg har tidligere jobbet mest med lyd, men miljøet i en svømmehall er generelt ikke særlig egnet for det. På et tidlig stadium tenkte jeg på muligheten for å spille av lyd under vann med undervannshøyttalere, men siden bassenget var ferdig bygd ville det vært vanskelig å montere slikt utstyr. Det ble derfor naturlig å tenke at hvis utsmykkingen skulle være elektronisk/teknologisk så burde den bruke lys i en eller annen form. Lasere har lenge fasinert meg og jeg fikk lyst til å se på mulighetene for å jobbe med dette mediet. Laserens egenskaper gir den inntrykk av å være en mellomting mellom fysisk/fast materie og eterisk, flyktige lyspartikler. Vi kan se den høyenergiske strålen i lufta og sterke lasere kan brenne og skjære forskjellige materialer. Det andre mediet i innstallasjonen var lett å velge. Siden stedet var en svømmehall ville jeg bruke vann i en eller annen form. Jeg begynte med forskjellige eksperimenter for å bryte laseren i vann for å lete etter interessante effekter. Etter ca. ett års arbeid er prosjektet nå ferdig montert.
Virkemåte:
Kortversjon; laserstrålen brytes i en vanndråpe som er i stadig bevegelse og reflekteres opp på veggen i bassenget.
Teknisk: Laseren er en 300mW grønn laser. Den moduleres analogt av et digitalt pot-meter kontrollert av en arduino mikrokontroller. En Chrono-dot er koblet til mikrokontrolleren slik at den kan sjekke klokkeslett og dato og forholder seg til hvilken tid det er på døgnet og om hallen er åpen. En mikropumpe styres også av mikrokontrolleren og pumpen doserer ut dråper i varierende intervaller som slippes over speilet hvor laseren treffer. Jeg har også lagt til forskjellig styrings og overvåkings funksjoner som fuktmåling, pumpe-feil-detektor, og strømsparing.
Konseptuelt:
Jeg kunne selvfølgelig ha brukt en videokanon og en datamaskin for å generere mer kompliserte/spektakulære mønster enn det laseren gjør, men for meg er det viktig hvordan effekten blir produsert og hva som skjer. I mine arbeider jobber jeg ofte med utgangspunkt i overraskende fysiske fenomener. Vi omgir oss med teknologi vi tar for gitt og tenker ikke særlig mye på hvordan den fungerer. Ofte er avansert og kompleks teknologi grunnlagt på ett enkelt fysisk prinsipp. Jeg liker å skrelle bort alt høyteknologisk og forsøke å destillere ut det fundamentale prinsipp som ligger til grunn og så forsøke å synliggjøre det på en mest mulig “low tech” måte.
Lasere er imidlertid potensielt farlige og det ble for vanskelig å bygge selve laseren fra grunnen av, men basis for prototypingen og idéutvikling og programmering er gjort i “heim-mekka” , “Low-tech”- ånd.
Arbeidet utforsker møtet mellom den intense laserstrålen og vannmolekylenes tiltrekningskraft på hverandre. Vannets overflatespenning og kapillærkreftene i oppsuginssvamper utgjør linsen som laseren brytes igjennom, og skaper nye brytninger i stadig forandring. Laserstrålen gjør kampen mellom disse kreftene synlig ved at lysstrålen reflekteres opp fra speilet dråpen treffer, opp til et fokuseringsspeil og så opp på veggen i bassenget.
Video:
[vimeo clip_id=”38906560″ width=”400″ height=”225″]
Bilder av diverse prototyp med grønn og rød laserpeker: